Land Rover sitt største ikon, Defender, har gått gjennom sitt livs største transformasjon. Det betyr ikke at den er noe mindre «Defender» enn tidligere generasjoner. Vi inviterte noen heldige gjester til Gaustablikk for å bevise nettopp dette.

En rekke med Defendere står i et bratt, gjørmete skiheng i Gaustablikk Skisenter. Henget er 27 grader helling skal vi tro instrumentpanelet. Ikke et stort hinder for rundt 10 Defender-sjåfører med varierende grad av terrengerfaring.  

Været kunne ikke vært mer perfekt når vi inviterer til å demonstrere hva offroad-ikonet er laget for. Ruskete høstvær med farevarsler og anbefalinger om å holde seg innendørs stopper ikke et Defender-event. Snarere tvert imot. For selv om kraftige vindkast og tunge regnbyger, kryper hele kolonnen lekende lett opp de krevende hengene.

For folk med interesse for rally, er Minna Sillankorva et kjent navn. Den finske rallylegenden er instruktør på Land Rover Experience i Finland, og tok turen fra hjemlandet for å bidra som vår svært habile offroad-lærer. For å bevise egenskapene til Defender, trengte Sillankorva en virkelig krevende rute, og Gaustablikk Skisenter lå an til å være perfekt. Det viste seg å stemme da Sillankorva strakk halsen for å se over panseret. Ikke så enkelt med et så høyt frontparti, men det var allikevel ikke noe problem. Hun navigerte seg gjennom menyen på kjørecomputeren, trykket på noen knapper, og opp på skjermen viste 3D-bilder rundt bilen og under panseret seg.  

Vanligvis ville man kanskje gått ut av bilen for å vurdere hindrene man støter på, men det er ikke lenger nødvendig. Det finnes nemlig ingen tvil når du har 3D Surround Camera med ClearSight Ground View tilgjengelig med noen få tastetrykk. En mer luksuriøs og behagelig tur i tøft terreng skal man lete lenger etter. Det er noe av det 75 år med offroad-innovasjon har ledet til.

Vel fremme tilbake på Gaustablikk Fjellresort stod mannen bak bergenske Lysverket, Christopher Haatuft, over grytene, midt i tilberedelsen av smørstekt breiflabb.  

Mens punk-kokken med gulltannen forvandlet de fine råvarene til utsøkte retter, fikk gjestene en smakfull oppvarming. Lars Madsen fra Oslo Ginfestival og Brennevinseksperten stod klar med et bredt spekter norske ginflasker. Etter en kort og spennende gjennomgang av ginens absurde historie – hele veien fra medisinsk behandling til cocktail-revolusjon – var det tid for smaking. En som utmerket seg var Agders Lyng Botanical, blandet med tonic, grapefrukt og kortreist røsslyng. Faktisk så kortreist at den ble plukket rett utenfor hotellet.  

Så var det tid for middag. Tre delikate retter. Først ut var store stykker smørstekt breiflabb penslet med lavender-sennep lekkert dandert over en artisjokkpuré. På siden var det en liten dæsj sursøt saus og litt gule bønner med kapers.   Hovedretten bestod av kamskjell og lammefilet til gjestenes store begeistring. Den store finalen, dessert, var fylt mandelkjeks. Alt ble så klart servert med passende vin til, og resultatet var det beste måltidet gjestene hadde spist, ifølge dem selv.  

Etter en lang og innholdsrik dag, ble kvelden avrundet med en night cap. Praten satt løst mellom gjestene, og Haatuft forklarte på oppfordring om hvordan man får til en perfekt biff. Noe av hemmeligheten er stoppeklokke og hviletid.

En ny dag starter på parkeringsplassen utenfor hotellet. Den lille flåten med Defendere fra dagen før står oppstilt. Det er ikke mye mer enn litt søle på hjulene og skjermbuene som vitner om at disse bilene har beveget seg gjennom en krevende terrengløype — og litt gjørme på bilen er da bare en del av sjarmen på et offroad-ikon.  

Men offroad er ikke det som står på agendaen i dag. For selv om Defender er en luksus-SUV som tåler de hardeste løypene, er den jo tross alt en luksus-SUV. Den skal jo være minst like god på åpne veier.  

En hel gjeng med voksne mennesker står og tripper som spente barn, klare for mer tid bak rattet. Og det er det neste på agendaen. Med intelligente kjøreassistenter og plenty med krefter under panseret manøvrerer Defender-kolonnen seg selvsikkert gjennom svinger, over små topper og ned i grunne daler. Litt røff asfalt og dårlige veiforhold er ikke noe hinder, og går heller ikke på bekostning av komforten. For der de gamle Defenderne var hardbarkede offroad-maskiner, føler den nye generasjonen seg hjemme hvor enn du plasserer den.

Etter en liten stund på veien begynner mager å rumle. Vi svinger inn på parkeringsplassen ved foten av Gaustatoppen, der komforten er i ferd med gå betraktelig ned, i stor kontrast til luksus-offroaderne vi stiger ut av. Vi går inn i fjellet, der Gaustabanen står og venter på oss. En liten trikk som så er som tatt ut av Kardemommebyen tar oss 850 meter inn i fjellet. Deretter bytter vi over til en heis som tar oss 1050 meter videre oppover i fjellet.  

På toppen blir vi møtt av rommet som en gang ble brukt til topphemmelig radiosamband under den kalde krigen. Nå er rommer det en av Norges høyeste restauranter. Der nyter vi en angusburger-lunsj, litt utenom det vanlige.  

Stappmette går vi ut på fjellet, og kjenner ruskeværet på kroppen. Utsikten der man på en god dag kan se en sjettedel av Norge er nå oppslukt av tåke og regn. Noen spør retorisk og humoristisk: «Hit kunne man vel ikke kjørt en Defender?»  

Det kommer ikke noe svar, men hvem vet?